fredag 31. juli 2009

Haha, nytt design.

Prøvde i hvert fall.... Det er en grense om hva du kan gjøre med en jobb-pc uten photoshop eller noe som helst. Men får ordne det mer når jeg har fått en bedre pc, det vil si etter at min er blitt ordnet.

Hadde et lite uhell med en colaflaske og et visst tastatur :)
Men men, kos dere enn så lenge babes.

Starbucks Strawberry-Banana Viviano smoothie?

Yes please!
Denne smoothien er ren nytelse, og kommer for alltid til å minne meg om hetebølge i USA.
Den er nesten vært å gå over en kilometer i kvelende hete for, men bare nesten! Men den var ren elsk, og Eva skal ha et par flere før hun setter seg på flyet hjem.

Og nå er jeg 110% klar for å sette meg på første fly hjem til Bergen, meeeen får nok vente til søndag...

I morgen skal jeg en tur opp med leiebilen til Vancouver B.C. igjen, for å levere den. Deretter er det nedover igjen med buss til Seattle. Gud hjelpe meg, krysse den Amerikansk-Canadiske grensen to ganger på en dag... Forundrer meg ikke om de blir litt mistenkelige på oss.

Jaja, må tidlig opp men kan kose meg med vaffler til frokost :) Yummy.
Sleep tight babes.

torsdag 30. juli 2009

Look at this!

Så vakkert, så wannabe de sveitsiske alper. Ville ikke blitt overrasket om Von Trapp familien plutselig kom syngende over neste haug, og det var nesten så jeg ville finne frem min egen, rosa lolitakjole, hvite hodebånd med rose sløyfer og danse med gjennom de endeløse engene bare på sokkelestene til de hvite, knehøye strømpene mine. Ja, Mount Rainier er et vakkert sted.

Ellers har jeg brukt dagen på å savne norske matvarer.
Her er en liten liste over de jeg savner mest:

1. Melkesjokolade!
Det viktigste i dietten min, og den vi hadde med oss druknet i kjølebagen vår:(
2. Seigmenn.
Finnes jo ikke skikkelig godteri her borte, om man ser vekk fra Pop Tarts :)
3. Mr. Lee nudler.
I de periodene lille meg ikke har hatt særlig med penger har jeg levd på disse.
4. Hvitost.
Hva skjer med osten her borte? Smakløs og ekkel konsistens.
5. Henning Olsen is.
Nestle er bare ikke like godt.
6. Mammas hjemmelagde mat.
Ja, man blir lei av restaurant mat og hotellfrokost etter fire uker.
Skal vel bruke resten av dagen til å drømme om norsk mat. Skal heldigvis snart hjem :)
Sleep tight babes!

onsdag 29. juli 2009

Heatwave? Oh noes!

Det er hetebølge her in the US. Og da mener jeg hetebølge! 48 grader, og jeg holder på å koke. Men er litt deilig med tanke på at det har vært mye regn hjemme den siste tiden...


I tillegg så har jeg mine fem beste råd for å unngå heteslag, eller andre ubehageligheter :)



1. Drikk masse!



2. Underhold deg selv, men ikke glem å drikk mye!



3. Dra et kjølig sted, som en strand full av havtåke og vind :)


4. Hold deg i skyggen!


5. Nyt det! Man opplever ikke sånt så ofte som nordmann ;)



Hadde jeg vært ansvarlig for fjellvettreglene så hadde vel alle dødd i løpet av turen, men disse rådene funket for meg. Ellers så er det unntakstilstand her borte, og vannflasker finnes nesten ikke lenger i butikkene. Springvannet smaker som klor, men funker når det er det eneste alternativet :)
I dag reiste vi videre. Etter en lang kjøretur tok vi en såkalt hike opp til noe som heter Hurrican Ridge. Dette var det som møtte oss, og det var VAKKERT:



I tillegg fikk vi besøk av denne lille fyren:
(vet ikke om han er så synlig på dette bildet)

Vi avsluttet dagen med en tur til Mt. St. Helens, og det var helt utrolig å se. Har ikke fått overført de bildene enda, men men. At naturen kan ødelegge så mye er litt utenfor min forståelse, men fikk en sterk følelse av respekt når jeg så følgene av utbruddet for snart 30 år siden. Litt lik den respekten jeg fikk i Niagara Falls.

Men da var det natta tid for meg, eller nesten. Men slappe av tid i hvert fall.
Sleep tight babes;)

mandag 27. juli 2009

Oh beautiful world. Oh amazing sunset.

Det finnes ingenting vakrere enn en illrød sol som sakte går ned i Atlanterhavet ved Pacific Beach. Absolutt ingenting, og det at man samtidig kan oppføre seg som en unge i vannkanten mens man venter på at solen går ned skader jo ikke. Men når solen først gikk ned var det mine jevnaldrende i reisefølget som fikk leke seg mens jeg ble fint arrestert ved en trestubb med beskjed om å ta bilder.

Å nyte en solnedgang mens det faktisk er varmt er noe av det beste, og jeg har bestemt meg for at jeg skal, SKAL, tilbake her igjen. Anybody wanna join me? :)

Og seff skal jeg belønne dere med noen vakre bilder av solnedgangen, og noen av meg som leker meg som en unge ;)


























Men nå er det snart leggetid på denne siden av kloden.
Stay cool babes!




















I'm ready for the beach, Oceanside City Beach in other words ;)

Oh yeah. Har forlatt Seattle til fordel for surferenes paradis, og nei snakker ikke om Tofino, been there and done that, men om Oceanside City. Looooove^^

Er klar for bading, surfing, soling og scouting av hotte typer i bar overkropp som bærer på surfebrett. Selvfølgelig ble jeg solbrent i panna første dagen på stranden, så i morgen er det på med den überkule cowboyhatten fra Calgary Stampede og fortsette strandlivet.

Sola og meg har blitt litt uvenner den siste tiden ettersom den har regelrett angrepet med under fjellturene i Canada. Men, har lært at er man i de canadiske Rockies, så tar man på seg solkrem, hatt og t-skjorte.


Senere skal jeg ut og se på solnedgangen over stranden. Så kanskje et blogginnlegg om det senere.

Jeg tenkte jeg skulle være så snill å dele noen bilder fra min fantastiske tur gjennom det canadiske kontinentet, so far;
















Snakkes senere små elsklinger :)























søndag 26. juli 2009

Da var vi på nett...

Av alle ting så har jeg begynt å blogge... igjen. Faktisk litt tidig ettersom jeg har det med å gi ting som dette opp så og si med en gang. Men men, kanskje jeg klarer det bedre denne gangen.

For tiden sitter jeg på et hotellrom i Seattle. Har reist med bil gjennom hele Canada, fra Toronto til Vancouver, og endte til slutt opp her. Tre uker har det tatt meg, eller hele familien kan en si, men var vel verdt det :)

Men en ting kan jeg klage på; 24/7 sammen med familien i fire uker, ja har en uke igjen, er litt i meste laget. Selvfølgelig høres det flott ut når faren din spanter hele turen, men for meg ble det litt i meste laget.

SOMEBODY SAVE ME!